Da var det en stund siden sist. Påsken er vel overstått. Vi hadde rolig påske hjemme med agilitytreninger, turer i skogen, rideturer og litt besøk.
Helgen har vært ganske så full av hundeaktiviteter. På lørdag var vi på Kløfta for å trene. Vi har trent jevnt hvert fall to ganger i uken en periode fra vi startet i Januar og nå begynner jeg å se fremgangen! Qrutten begynner å få forståelse og fart og det som er rundt kan seile sin egen sjø (nesten) når vi trener 🙂 Veldig gøy!
Hadde en kjempe fin trening med Tina på lørdag! Og på søndag hadde jeg aktivitetsdag med valpekurset mitt før Tina og jeg satte kursen mot Grorud og årets første utetrening. Deilig var det ikke for det hagla elefanter da vi kom så alt ble vått! Vi hadde planlagt en kort økt så vi hadde noe å gjøre mens sporene vi hadde lagt først lå og ventet. Jobbet med hopp og føring og hadde en veldig fin økt!
Så var det sporenes tur. Hadde lagt tre spor og planen var at Timmy skulle få gå to og Qrutt et, men det ble omvendt da det tredje sporet jeg la ble veldig kronglete med mye forskjellig underlag og opp og ned. Timmy er egentlig en flink liten sporhund bortsett fra de dagene han er i slurvehumør og det var han i går. Da er det bare om å gjøre og gjøre alt fort og han mister sporet mange ganger underveis, leiter litt her og der og blir litt frustrert. Etter en god del rot fant han sitt eget spor, og Qrutt gikk sitt første spor veldig bra, men sleit litt med det vanskelige, tredje sporet. Men vi i fellesskap fant nå det jeg hadde gjemt 😉
Etter helgens treninger har jeg fått noen nye opplevelser som gir meg noe nytt å jobbe med. Skulle gjerne vært den første tingen foruten og det er:
1) Qrutts MEGET dårlige oppførsel i hallen når det ikke er hans tur til å trene. Dette har vært et gjennomgående «problem» allerede fra han var valp. Han er svært dårlig til å være passiv og kombinert med noe jeg tror er unormalt mye lyd til å være Border Collie så blir dette faktisk et problem på trening. Jeg har jobbet masse med det fra dag 1 i hallen og trodde det var på bedringens vei frem til det rett og slett tok helt av for et par uker siden. Fra bare å bjeffe når Tina gikk med Tobias og Emil til å kaste seg i båndet og hyle og skrike bare en annen hund nærmer seg et hinder i hallen. Dette har eskalert i takt med hans egen tenning på AG. Jeg har prøvd alt fra å avlede som har fungert helt frem til i påsken til forholdsvis hard kjefting – noe som ikke fungerte i det hele tatt da jeg ikke nådde igjennom, så det er ikke noe jeg prøver igjen. Jeg blir kjempe frustrert, sint, og ikke minst flau. Det er pinlig å ha den hunden i hallen som alle helst skulle ha sendt dit peppern gror. Noen som har opplevd noe liknende? Og hvordan løste dere det? Det jeg skal forsøke nå er å bare ta han inn i hallen når det er hans tur. Trene med han og rett ut igjen. Så skal jeg prøve å være i andre enden av hallen og trene lydighet lengst unna AG banen og nærme meg gradvis (dersom han ikke bråker vel og merke).Han er ikke interessert i de andre hundene og ikke sint. Halen logrer og han er rett og slett bare veldig gira. Dette må jeg bare få orden på. Sånn som det er nå så gruer jeg meg til kveldens partitrening 😦 Dette har også spredd seg til andre settinger. Han satt blandt annet og bjeffet da de første gikk spor i går. Det roet seg ganske raskt.
2) Dette er ikke et problem, bare noe jeg må ta opp igjen fokuset på: Lekens verdi. Dette jobbet jeg masse med da han var valp og når han først syntes det å leke var kult så var det likestilt med godis. I det siste har jeg opplevd at det ikke alltid er like gøy å leke. Enkelte ganger velger han vekk leka også. Så her må jeg legge ned litt innsats i å øke verdien til lekene igjen. Korte økter med masse intensitet og at jeg klarer å vinne den fra han slik at han blir mer sugen. Vil ikke ha en hund som bare vil ha godis!
Avslutter med noen bilder:

Java og Qrutt tar seg et bad etter sportreningen

Tina, Karen og hundegjengen

Noen ganger er det godt å kulen også

Fineste Timmy har startet badesesongen... For lengst!