Vi har ikke ferie lenger…

Og det har vi vel ikke hatt de siste 2,5 månedene heller 😉 Tiden flyr!

Ingen grunn til å oppsummere de to siste månedene. Qrutt og jeg trener og trener, og mye begynner å bli riktig så bra (syntes jeg i alle fall). Q er lydhør, leser meg godt, ivrig og veldig fin å trene med! Syntes vi har fin progresjon på det meste, bortsett fra to ting:

Tjuvstarter: bare og jeg gjentar bare min egen feil. Hvorfor i alle dager «glemte» jeg å lære den hunden «bli» allerede fra han var valp?! Her er det bare mengdetrening på å bli ved start, gå tilbake og belønne ofte for at han sitter, og gjøre det til en alright sone der han sitter som gjelder, og jeg syntes vi hadde en veldig fin progresjon frem til lørdagens trening, hvor man kan si at det stagnerte en smule… Jeg har forsøkt å lage meg en startrutine med at han skal sitte mellom bena mine slik at jeg kan sette han slik at linja fremover blir best mulig, og det fungerer veldig bra og det er blitt en yndlingsposisjon for Q.

Slalom: Hva skal jeg si? Jeg trodde jeg hadde et naturtalent siden han tok slalomen utrolig fort, men det varte akkurat til Bronsemerkeprøven før det talentet var vekk. Jeg har gått tilbake til scratch med å bruke få pinner, forsøkt å bytte posisjon på hvor jeg er selv (tror kanskje jeg stresser han med å løpe ved siden av han), og han tar stort sett alltid slalomen kjempe bra de 3-4 første gangene med få pinner på trening, også begynner klabb og babb. Det virker som om han ikke har tid til å gjøre det skikkelig når det er mange pinner og føler seg trygg på at det er jo sånn det skal gjøres: – «jeg skal bare gjennom disse pinnene her, også er det videre til neste hinder». Jeg har vært litt skeptisk til å bruke matskål/leke i enden av slalomen, fordi jeg tenker at han bare vil rushe forbi pinnene og slurve enda mer, men i går var vi bare tre stykker på partitrening (utrolig hvor mange hundeeiere som ikke tåler vann… 😉 ), og da fikk jeg masse hjelp på slalomen av instruktør-Silje og vi prøvde ut leke i enden av fire pinner, og jaggu måtte Qrutt tenke. Så jeg skal gi det et forsøk allikevel. Ingen grunn til å stagnere ved noe som ikke virker.

Også har vi fått oss en hund til! En ekte minibastard på 4 måneder, så helt ny er han ikke lenger. Veldig søt liten skrue:

I dag var han med i stallen for første gang, og jeg er imponert over hvor mye hund han er. Løp rundt på beitet i øsende regnvær, turnet i flisen i boksen til Drusull og var i sitt ess. Mens vi var på ridetur måtte han ligger i bilen, og det gikk også fint, selv om han syntes det var litt kaldt, så jeg må nok være litt flinkere til å huske på at han fryser lettere når han blir våt ol.

Ridetur på morgenen i regnvær er forfriskende for noen og enhver inkludert meg, men belønningen er god samvittighet, slitne hunder, og tanken om at jeg i alle fall ikke er en slapp stuegris…

Kanskje jeg blogger igjen om ikke så lenge!